Storfeøkonomi fra dyrekjøp til slakteoppgjør

Følg dyregrupper, fôr, flytting og salg gjennom en hel produksjonssyklus. Skill innbetaling fra lønnsomhet i storfeproduksjonen.

Finn fram i guiden

Storfeøkonomien blir lettere å forstå når inntekter og kostnader følger samme dyregruppe over tid. En månedsrapport kan ellers vise dyrekjøp nå og slakteinntekt langt senere uten å vise sammenhengen.

Lag en økonomisk gruppe

Bruk en gruppe som passer drifta: innkjøpspulje, aldersgruppe eller produksjonsrunde. Knytt inngående dyr, kjøp, interne flyttinger, salg og tap til gruppen. Bruk samme dyreidentitet eller gruppereferanse i økonomioversikten og dyre- og sporingsregistrene.

Noter fôrkostnad, direkte oppstallingskostnader, transport og relevante tjenester. Hvis fôr tas fra egen produksjon, trenger du både fysisk mengde og en forklart styringsverdi. Pass på at samme verdi ikke blir en ekstra inntekt på foretaksnivå.

En avsluttet pulje

Illustrasjonen gjelder en tenkt gruppe uten restdyr. Beløp er uten merverdiavgift og utelater faste byggekostnader og eget arbeid.

Post Beløp
Salg og sluttoppgjør 320 000 kr
Innkjøp av dyr −145 000 kr
Fôr og direkte tjenester −105 000 kr
Transport −10 000 kr
Bidrag før utelatte kostnader 60 000 kr

Et tap eller en utsatt levering påvirker både resultat og tidspunkt for innbetaling. Ikke fordel gruppens fulle kostnad på de første dyrene som selges hvis mange dyr fortsatt står igjen.

Når fem dyr står igjen ved årsslutt

En åpen pulje trenger en annen kontroll enn den avsluttede puljen over. Anta 20 innkjøpte dyr, 15 solgte og fem som fortsatt står i besetningen. Registrer disse bevegelsene først, med identitet eller gruppe og dato. Hvis andre dyr er flyttet inn eller ut, må også dette forklares.

Fysisk kontroll Antall
Dyr inn i puljen 20
Dyr solgt −15
Dyr som skal kunne gjenfinnes 5

Deretter samles innkjøp, fôr og direkte tjenester for hele puljen. Skill kostnader som kan knyttes til de solgte dyrene, fra ressursbruk for dyr som fortsatt produseres. Et samlet beløp delt på 15 solgte dyr belaster ellers disse med hele puljens kostnad.

Anta at dokumentert brukt fôr i styringsoversikten er 100 000 kroner, hvorav 40 000 gjelder eget grovfôr og 60 000 kjøpt fôr. Grovfôret må ha en mengde og en forklart intern verdi. Kostnaden skal vises i storfegrenens styringsrapport, men den interne overføringen elimineres når hele foretaket summeres.

Ved verdsetting av de fem dyrene trenger regnskapsføreren dyregruppe, innkjøp, alder og kostnadsgrunnlag. Skatteetatens gjeldende omtale av buskap skiller mellom forskjellige dyrekategorier. En intern markedspris eller gjennomsnittlig salgssum skal ikke erstatte den vurderingen.

Marker puljen som åpen i rapporten, med fem restdyr og ventende inntekter og kostnader. Først når den er avsluttet, kan sluttresultatet sammenlignes direkte med en annen avsluttet pulje.

Avstem slakteoppgjøret

Sammenlign dyreidentitet eller leveransereferanse, antall, vektgrunnlag, klassifisering, pris og trekk med avtalen og dokumentene. Ved korrigering brukes en ny dokumentversjon med referanse til originalen. Et nettooppgjør skal ikke bokføres som om alle trekk var lavere salgspris.

Før neste pulje bør dere kunne forklare forskjellen i innkjøpspris, fôrforbruk, tap, produksjonstid og salgsverdi. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag enn en felles gjennomsnittspris for hele besetningen.

Se fôrlageret og årsavslutning.